torsdag 11. november 2010

Det utfordrende Afrika..

Det er naa en evighet siden jeg har skrevet paa denne bloggen - sorry folkens!! Det har imidlertid en naturlig forklaring, nemlig at Afrika har vaert mye vanskeligere enn forventet, og at prosjektet ikke har fungert som det skal... Jeg har rett og slett har hatt nok med aa klare aa vaere i denne landsbyen hvor hver minste ting er annerledes enn hva jeg er vant til. Den storste forskjellen som jeg merker her nede er afrikanernes holdning til det aa vaere aapen om problemer. I norge er jeg vant til at det aa snakke om problemer og aa vaere aapen om hva som er vanskelig er satt pris paa og forventet. Her nede moter man imidlertid en ganske annen virkelighet...menneskene har det tilsynelatende alltid veldig bra, selv om man ikke trenger aa grave dypt for aa finne ut av at dette kanskje ikke er den egentlige realiteten. Slik det fremstaar for meg er de ikke vant til at folk sier ifra om at de ikke har det bra. Jeg har provd aa sporre litt rundt hvorfor det er slik, men til naa har jeg ikke faatt noe svar jeg kan slaa meg til ro med - uansett opplever jeg det som en stor utfordring...Det er helt tydelig at menneskene her onsker det beste for oss, men det kan vaere veldig vanskelig aa kommunisere naar man har saa ulike syn paa hvordan man kan lose et problem...

Nabogutten er imidlertid et kapittel for seg selv. Han kan umulig vaere mer enn 15 aar, men han syns tilsynelatende ikke at alder er noe problem :D Han kommer hele tiden paa dora vaar og skylder paa at han har "mistet" ballen sin, og foreslaar at vi kan lete sammen..ballen har aldri vaert i vaar hage og den kommer heller aldri til aa vaere der...men etter hver "leteokt" sier han at han kommer tilbake neste uke for aa lete igjen..han har imidlertid gitt meg mange latterkuler. En annen gutt som har gjort stort inntrykk paa meg er gategutten Brian som vandrer i gatene i Kabale. En dag i det jeg kom ut fra supermarkedet kom han gaaende mot meg, og jeg kunne se at han hadde en halvtom spritflaske i haanden. Jeg kjopte frokost til ham og vi satte oss sammen paa fortauet og spiste. En utrolig nydelig gutt! Jeg gav ham blant annet et eple, og til tross for at han var ekstremt sulten saa ville han mer enn gjerne dele med meg..Aa se en saa ung gutt, bare ti aar, i en slik tilstand, er nesten uutholdelig, men det eneste man kan gjore er aa gi av den kjarligheten man har.

Jaja, det var en liten oppdatering fra Kabale town. Naa har jeg ogsa fikset slik at alle kan skrive kommentarer paa bloggen min!! Savner dere alle veldig, og tenker paa dere hver dag.